View profile

Om urgamle betalingsmetoder, "hack friday", varme hender som knar på bryster, og egyptstudier som akademisk pyramidespill

[OBS: Denne utgaven av Uromakers Undringer ble kopiert over til et nytt e-postsystem i januar 2020, m
Om urgamle betalingsmetoder, "hack friday", varme hender som knar på bryster, og egyptstudier som akademisk pyramidespill
By Jacob Mørch • Issue #13 • View online
[OBS: Denne utgaven av Uromakers Undringer ble kopiert over til et nytt e-postsystem i januar 2020, men ble først publisert i november foregående år]

Hei og hopp <<Fornavn>>, 
Nok en fredag har ankommet kalenderen, og jeg sitter atter en gang ved min limegrønne skrivepult for å undre over noen av livets små og mellomstore mysterier. 
Ett av mysteriene vi har forsøkt å nøste opp i den siste tiden, er hva som er greia med å nekte å adoptere ny teknologi som på alle mulige måter gir bedre opplevelser for alle involverte. Neida, dette er ikke en pro-robotisk teknoromantisk rant om at blokkjedene og de kunstige hjernene er utelukkende positive bidrag til verden og vil redde oss alle. Far from it. Dette er en kort historie om mitt møte med en teknologi jeg trodde var død og begravet lenge før vi rullet inn i dette årtusen. 
 
For halvannen måned siden sendte vi nemlig en faktura til en kunde vi ikke skal navngi i offentligheten. Via EHF så klart, vi lever jo tross alt i 2019. En god stund etter forfallsdatoen så vi ikke at sifrene i nettbanken vår hadde steget nevneverdig, så vi ringte kunden for å sjekke status. Der var visst alt i sin skjønneste orden, og de hadde fulgt egne utbetalingsprosedyrer til punkt og prikke. Jaja, riksdalene dukker vel snart opp, tenkte vi. Så, noen dager etterpå, gjorde vi noe vi sjelden gjør: åpnet postkassen. Ja, den fysiske boksen utenfor døren, ikke den postboksen med prefiks E og bindestrek. Selve kassa, altså.
 
Inne i kassa lå det en konvolutt. Inne i konvolutten lå det et artefakt fra en annen tid. Et ark med overskriften “GIROUTBETALING”, og ymse tall og referansenumre skrevet på, naturligvis i en font som var tjuvlånt fra en analog skrivemaskin fra 30-tallet, sikkert levert av den tyske kvalitetsprodusenten Scheidegger. 
Noen forvirrede øyeblikk fulgte. Hva var dette? Nigeriabrev av den gamle skolen? En halvgod practical joke..? Neida, dette var kundens måte å betale vår EHF-faktura på! Etter noen telefoner til mennesker som levde på 80-tallet og hadde sett slike papirer før, innså vi at vi måtte dra i banken for å cashe denne giroen ut. 
 
Som sagt, så gjort. Jeg googlet nærmeste fysiske bank. Sparebank1 på Youngstorget, supert. Etter en suboptimal sushilunsj i nærheten, gikk jeg innom filialen og viste frem mitt nyervervede verdipapir som jeg gjerne ville bytte mot noen tall på en skjerm. “Er du kunde her?” spurte Irene i skranken. Nei, i grunn ikke, vi har konto i Sparebanken Vest, kunne jeg fortelle, fordi de lager Norges beste digitalløsninger bla bla bl… “Da må du pent nødt til å ta med arket til Bergen og levere det hos dem”. Akkurat ja..  
 
To uker senere reiser jeg til Bergen og føler meg som en halvkriminell kurér. Jeg sitter i sete 1A og nekter å gi fra meg messengerbaggen min til flyvertinnen, fordi oppi der er førti ni tusen fem hundre og seksti to kroner og femti øre, riktignok ikke i brukte sedler, men i en annen form for sammenskviset cellulose påført blekk. 
 
“Ser jo’kje akkurat dætte hver dag kan du si”, sier Sparebanken Vests skrankefrøken når jeg omsider presenterer papiret i rett bank i rett by. Nei det kan du si, tenker jeg, du har ikke fylt 30 du heller, så dette giro-gamet har du sikkert like god peiling på som meg. Hun forhører seg med “Ragnar på regnskap” som i tillegg til å velge yrke som skaper bokstavrim av navn og jobb, har levd gjennom giroens vekst og fall. Ragnar kan fortelle at jeg må signere her, der og der, “så kommer pængæne innen en uke”
 
Phew. Mission accomplished! Jeg har hørt at Giro d’Italia er en krevende fysisk øvelse med ups and downs, mye slit og blodsmak i kjeften, og jeg vil plassere Giro d’Innbetalinga i samme kategori. Som konsulent kan jeg i det minste glede meg over at det siste digitaliseringsprosjektet i Norges land neppe er solgt ennå. Her er det muligheter. 
 
Med det vil jeg gjerne utbringe en skål for EHF, Nets og de slitne men utholdende gampene av noen kjernesystemer som holder det digitale bank-Norge i sving hver eneste dag. Og så må jeg berømme kunden vår for å ha funnet en kreativ fremgangsmåte for å kjøpe seg 2 måneders kredittid for kostnaden av et girogebyr på kroner 217,-. Billigere finansiering skal du lete lenge etter, selv i en verden med nullrente. 
 
God helg!
"Vil til Bergen, vil til Bergen med det samme..!" (Illustrasjon av min venn Fredrik Bedsvaag)
"Vil til Bergen, vil til Bergen med det samme..!" (Illustrasjon av min venn Fredrik Bedsvaag)
_____________
Interessante funn fra det store internett
I dag har jeg gått for den velkjente 2+2+1-modellen: 2 interessante artikler, 2 fascinerende funn fra helsebransjens vidunderlige verden, og ett miljøorientert marketing-stunt fra IKEA.
At det er mer effektivt å selge identitet (Apple: “Think Different”) enn funksjonalitet (Huawei: “543289 megapixels”, “this phone has a really superfast processor”) er kanskje ikke akkurat noe nytt hvis man har vært eksponert for marketing 101, men dette er en tanke som er verdt å bli minnet på. Ideen om å selge produkter ved å ikke snakke om produktet per se, men i stedet om hva det sier om deg som menneske hvis du assosieres med produktet, kan visstnok spores tilbake til en legendarisk marketingkampanje fra Pepsi på slutten av 1950-tallet. Les og lær. Dette får meg naturligvis til å tenke på slags identitet en person som velger å leie inn et så polariserende selskapsnavn som Uromaker egentlig ønsker å kommunisere om seg selv…
 
Speaking of polarisering.. 
Harvard Biz Review artikkelen “Making the most of a polarizing brand” handler om akkurat det. I alt fra markedsføring til dating kan kunsten å polarisere skape positive outcomes – gitt at man tror på rasjonalet om at det er bedre å ha en gjeng med folk som elsker deg OG mange som hater deg enn at omtrent alle er nøytralt innstilt til din eksistens. For relativt nøytrale brands (eksempler fra hofta: Zalo, Volkswagen, Lambi toalettpapir) hvor målgruppen er “praktisk talt alle”, er det neppe spesielt lurt å gå hardt og bombastisk ut med polariserende budskap. Men for brands som lever av et relativt lite kundesegment som ELSKER dem og bruker uproporsjonalt mye penger på dem (f.eks. Supreme, Patagonia (?), Marmite pålegg, Playboy, Trump Hotels), kan det være en lønnsom strategi å være ekstra polariserende, bare for å styrke lojaliteten til dem som elsker deg ennå mer. En bonuseffekt er ofte at bråket fra “the haters” kan drive mer oppmerksomhet til brandet ditt, i sann “all-PR-er-god-PR”-stil. Bare spør Donald og hotellbestyreren på Mar-a-Lago.

 And now, for something completely different..
For en stund siden gjorde vi et oppdrag for en kunde som handlet om nudging, altså kunsten å påvirke kundeadferd ved å tweake på hvordan valgmuligheter presenteres, hva slags informasjon som gis når og så videre. Nylig kom jeg over et fantastisk eksempel på nudging fra Sverige som er verdt å dele: hvis du er blodgiver, får du en SMS når blodet ditt har blitt brukt til å redde et menneskeliv. Makan til tekstmelding å få hvis man har hatt en litt tung dag, hæ? Kanskje ikke så overraskende – dette har hatt en kjempeeffekt på å øke prosentandelen av blodgivere som kommer igjen for å gi mer blod. Så enkelt kan det gjøres. På tide å rulle inn blod-SMS også i Norge, gjerne i tandem med automatisk opt-in som organdonor i samme slengen.

Del to av fantastiske funn fra helseverdenen
Når en sans svekkes eller er helt borte, har kroppen en fascinerende evne til å kompensere og utvikle unormalt sterke sanser i resten av sansespekteret. Dette kan gjøre at folk med funksjonsnedsetting får superkrefter hvis deres ekstraordinære overkompensatoriske sanser brukes rett. Kroneksempelet på dette er organisasjonen Discovering Hands i Tyskland, som rett og slett bruker blinde mennesker til å oppdage tidligfase brystkreft hos kvinner. De blinde kreftjegerne har en helt ufattelig evne til å føle knøttsmå irregulariteter i brystene til pasientene, sannsynligvis fordi de hele livet har lest tegnspråk! Første teststudie viser at de blinde ansatte evner å identifisere cirka 50% flere brystkrefttilfeller enn legene i kontrollgruppen.
 
IKEA satser knallhardt på sustainability…
…og i år som i fjor arrangerer de anti-shoppe-dagen “Hack Friday” mens resten av handelsstanden melker svartefreddan for å prakke på deg ting du ikke trenger (gjerne også kjøpt med penger du ikke har, for å imponere folk du egentlig ikke liker). Hack Friday er rett og slett en workshopdag i varehuset, der du kan pimpe opp gamle møbler med maling i sprelske farger, nye knotter, moderne stoltrekk eller hva det måtte være, slik at du slipper å kjøpe nytt bare fordi inspo-bildene i Hus og Hjem har endret fargesjattering fra dus beige til lun lysebrun siden sist du pusset opp hjemme. 
Ukas beste wordplay: På nettsiden til Discovering Hands kan kvinner i Tyskland “bestille en blind date”. Min type humor!
Ukas beste wordplay: På nettsiden til Discovering Hands kan kvinner i Tyskland “bestille en blind date”. Min type humor!
___________
Helt til slutt…
I dag runder jeg av undringene med den mest gøyale tweeten jeg har sett på lange tider. 
God helg, kjære venner!
Ei litta bonus – follow-up gullkorn til tweeten, hentet fra svarene på twitter:
  • Pharaoh Nuff..
  • He’s obviously in De Nile. 
  • I bet his mummy is proud though.

Did you enjoy this issue?
Jacob Mørch

Uromakers Undringer er et ærlig forsøk på å skape Norges mest interessante nyhetsbrev for annerledestenkere og innovatører.

Her finner du skråblikk og perspektiver på innovasjon, teknologi, samfunn og andre ting som vi i konsulentselskapet Uromaker er nysgjerrige på akkurat nå. En kuratert dæsj med interessant input en gang i blant, med andre ord. Velkommen skal du være! 👋

If you don't want these updates anymore, please unsubscribe here.
If you were forwarded this newsletter and you like it, you can subscribe here.
Powered by Revue
© Uromaker AS, Brugata 17D, 0186 Oslo